Bokmålsordboka
egennytte, eigennytte
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en egennytte | egennytten | egennytter | egennyttene |
| en eigennytte | eigennytten | eigennytter | eigennyttene | |
| hunkjønn | ei/en egennytte | egennytta | egennytter | egennyttene |
| ei/en eigennytte | eigennytta | eigennytter | eigennyttene | |
Betydning og bruk
Eksempel
- en avveining mellom moral og egennytte